Dette er del to av mine beskrivelser av hva man kan finne i Tåkedalen, området der alle eventyrene i Eventyrboken som følger med i Grunnboksen utspiller seg. Denne gangen kommer jeg til å fortelle litt om det som sannsynligvis er det første stedet rollepersonene kommer til etter å ha entret Tåkedalen: landsbyen Utkanten!
Dere går nordover langs den forfalte brosteinsveien. Herfra ser dere ned over en landsby som har vokst opp rundt et høydedrag med en ruin på toppen. Hele landsbyen er omringet av høye trepalisader, og det ser ut til å være bare to veier inn, gjennom de befestede inngangsportene i sør og i nord.
Etter litt om og men slipper vaktsjefen Harde, en arrete krigsveteran med brukket nese og skulderlangt hår, dere inn gjennom den lave porten mellom de to runde vakttårnene, bygget opp av solid stein. «Hold dere unna trøbbel» grynter han bryskt før han igjen lukker porten og går inn i det ene vakttårnet.
Det første dere legger merke til er en bred og nedslitt trapp som går opp mot ruinen på toppen av høydedraget. Husene er bygget tett opp til trappen, men dere får en guffen følelse når dere ser opp mot den tomme ruinen.
Man skulle ikke tro at denne landsbyen var så langt fra nærmeste storby. Her finnes høye og lave hus, bygget tett i tett. I smia står det en konsentrert dverg og jobber mens han nynner på en liten melodi. Ut fra den høye mølla kommer det en lystig og velfødd halving med en svær melsekk på ryggen. Blant de fastboende ser dere også flere folk som dere kjenner igjen som gjennomreisende, kanskje eventyrere slik som dere. Dere ramler nesten inn i et menneske, en blek og skrukkete skallet mann, som bare glor olmt mot dere idet dere beklager og går videre.
Dere stopper opp foran et imponerende bindingsverkshus med halmtak, to etasjer høyt, men like bredt som to eller tre av de andre husene dere har sett. Det henger et rødmalt skilt over døren med påskriften «De tre hjorter – seng og mat til himmelske priser». Muntre stemmer strømmer ut fra bygningen, sammen med duften av grillet villsvin. «Endelig», tenker dere. Magene deres rumler, og dere tar steget inn over terskelen.
Landsbyen Utkanten har vokst fram rundt en nedslitt tempelruin fra dragekeisernes gylne æra. Bebyggelsen domineres av enkle tømmer- og bindingsverkshus, som har blitt bygget opp av eventyrere, nybyggere og alskens lykkejegere.
Bygda er bare rundt ti år gammel, og ble grunnlagt av nybyggere som ankom etter at dvergene i Kummerfjellene fortalte at orkene i Tåkedalen hadde begynt å trekke seg tilbake (seforrige blog). Den har vokst opp utrolig raskt, og med sine mange fargerike innbyggere og gjennomreisende er det fullt mulig å spille flere spilleøkter her, uten å ferdes videre ut i Tåkedalen.
Men det er hovedsakelig som en base for disse utferdene Utkanten fungerer for de offisielle eventyrene i Eventyrboken. Selv om det finnes flere moralsk tvilsomme personer i bygda så er det fortsatt en relativt trygg havn i Tåkedalens farlige og mystiske villmark. Utkanten har klart å holde stand mot alt som har blitt kastet mot dem det siste tiåret. Hvis ikke din spilleder bestemmer seg for noe annet så klart…
Utkanten er et sted langt borte fra ære og redelighet, fylt av drømmer og eventyr, der hvert rykte og vennlige smil kan vise veien til ære, rikdom og evig berømmelse – eller til en ond og brå død.
Og med denne lystige tanken gir vi oss for denne gang. Nest gang skal vi begynne å se på noen av områdene man kan komme over når man begir seg ut fra Utkanten.
-Kent