Eventyrboken som følger med i Grunnboksen introduserer oss til et område fylt av mystikk, intriger, monstre og skatter, og mange timer med rollespilling:
Tåkedalen!
Etter mange dagers ferd gjennom villmarken finner dere endelig det dere har lett etter: restene etter en brolagt vei, for lengst forfalt og ikke vedlikeholdt på lenge. Dere følger den opp gjennom et fjellpass, og flere timer senere når dere et utsiktspunkt.
Dere skuer ut over noe få mennesker har sett på mange hundre år: en tåkelagt dal, med trær som stikker opp hist og her. Dere aner også strukturer, ruiner av tårn og festninger, som vekker skattelysten i dere. Tåken letter noe, og der i øst ser dere en sump som må være de beryktede Dødmannsmyrene. Der er Kummerelva som snor seg bedagelig gjennom dalen som en giftsnok gjennom gresset. I nord, der tåken fortsatt ligger tykk som ull, glimrer det i noe som bare kan være Speilsjøen. Og rett fram går veien videre nedover fjellsiden, ned mot noe som ser ut til å være en bebodd landsby: Utkanten. Dere kan nesten lukte duften av matos, og magene deres rumler av forventningen til deres første skikkelige måltid på mange uker før dere haster videre.
Velkommen til Tåkedalen!
Tåkedalen er et myteomspunnet sted som i århundrer befant seg utenfor menneskenes rekkevidde. Ifølge sagnene var dalen hjertet i et mektig dragedyrkende rike, men denne avanserte sivilisasjonen kollapset og dalen ble invadert av orker.
For omtrent ti år siden begynte menneskene å vende tilbake til Tåkedalen. Dvergene i Kummerfjellene har så lenge noen kan huske handlet med menneskenes bosetninger utenfor Tåkedalen. Det var fra dem menneskene fikk nyss om at orkene, som lenge hadde dominert dalen, nå så ut til å trekke seg tilbake. Mange eventyrere spente på seg sverdbeltet og bega seg ned i de hemmelighetsfulle dalførene på jakt etter rikdom og ære. Også nybyggere så sitt snitt til å stake ut sin egen kurs, og med hakker og okser spent foran kjerrene sine flokket de seg til dette sagnomsuste stedet.
Tåkedalen er omgitt av høye fjell på alle kanter – Kummerfjellene i sør og Dragetannsmassivet i nord. Det fins fortsatt rester av et gammelt veinett som sporadisk kan anes i kløfter og pass mellom fjelltoppene. Å komme seg ned i dalen krever likefullt dyktige stifinnere og modige sverdsvingere. Farene er mange og stiene forræderske.
Dalbunnen dekker et cirka 15 mil langt og like bredt område. Navnet Tåkedalen stammer fra den ugjennomtrengelige tåken som så ofte ligger tett over dalen. Terrenget består i første rekke av tett urskog, men i forlengningen av Kummerelva ligger det også to større innsjøer og et vidstrakt myrlandskap kalt Dødmannsmyrene. Rundt landsbyen Utkanten, som i løpet av de siste årene har vokst fram i den sørlige delen av dalen, finnes det duvende åser og sletteland som til dels består av dyrket mark.
Også nede i dalen syns tydelige rester av de keiserlige veiene som en gang i tiden bandt regionen sammen. Nedslitt og overgrodd brostein titter her og der fram under mose og bregnekratt. Til og med sprukne steinsøyler og underlige milepæler – kronet med sprikende, behornede keiserkroner – skyter med jevne mellomrom opp fra terrenget.
Finn ut mer om Tåkedalen i Grunnboksen, i salg nå (på lager i oktober)!
Jeg kommer til å skrive litt om ting man kan se og oppleve i Tåkedalen i de neste par oppdateringene, så følg med videre!
-Kent